Snart på toppen av livet | kapittel 1 del 2

«Hva sa du?» spør Frank og tar av seg brillene, som bare han kan.

«Jeg skal flytte til London,» sier Annie forsiktig. Det går en lang stund. Det føles lenge i det minste.

«Oja, okei?» sier Helen og så setter de seg ned igjen alle sammen.

«Ja, jeg trenger ikke å høre på dette,» sier Sawyer og går ut av det store rommet. Hanna, og Hedwig går opp på hemsen over stua. Annie kan se de henge over rekkverket.

«Vil du ha litt te?» spør Helen.

«Nei takk,» sier Annie og fikler med hendene. Annie vil aldri ha te. De sier ingenting på en stund. Annie vet ikke om pappaen hennes har vært i London engang, men det hadde han nok likt.

«Så du vil flytte til London du?» spør Pappaen og smiler. «Ja, men det skal vi få til.»

«Jammen, London, det er jo så langt borte,» sier Helen.

«Nettopp,» sier Annie bare og ser ned i bordet.

«Når da tenker du vennen?» spør Helen.

«Så fort som mulig egentlig. Om et par måneder kanskje.» Helen nikker. «Bare tenk på alle mulighetene. Jeg har så lyst til å kanskje starte mitt eget motemagasin eller klesbutikk, eller kanskje bli blogger, eller ja.»

«Blogger?» spør Frank. «Skal min datter bli blogger?» sier han en smule opprørt.

«Alle kan jo ikke bli bønder,» sier Helen trøstende. «Men hva skal du si til Billy?» Annie stirrer på henne.

«Hvordan vet du om det?» spør Annie.

«Kom igjen, dere skjuler det jo ikke akkurat veldig godt,» sier Helen og drikker en slurk mens hun ser over kanten på koppen.

«Mamma!» sier Annie og gjemmer ansiktet i hendene. Billy Thompson bor i nabohuset, det har han alltid gjort. Han har visst alltid likt henne, men det er bare nå i det siste som de egentlig har treffes noe særlig. Han kastet stein på vinduet hennes en kveld, og så ble hun med på å gå en tur til drivhuset deres. Han hadde tegnet et portrett av henne. Det lignet ikke i det hele tatt. Han er sterk og ser ut som en ekte tømrer. «Han er ikke noe for meg,» sier Annie, ikke helt overbevist.

«Hva er det som skjer nå?» spør Frank.

«Han som er så snill,» sier Helen.

«Det er problemet,» sier Annie.

«Nå må du endre litt på prioriteringene dine unge dame,» sier Helen. «Når hadde du tenkt å fortelle det til ham?» spør hun.

«Jeg vet ikke, jeg tenkte kanskje sende en melding eller noe etter at jeg hadde dratt,» sier Annie lavt.

«Nei, Annie sånn gjør man ikke. Hvis du skal flytte til London må du vise at du kan oppføre deg som folk i det minste,» sier Helen skarpt.

«Jeg er faktisk tjueen år,» sier Annie. «Dessuten så skulle jeg egentlig flyttet i høst. Det er ingenting som skjer her. Jeg har uansett nok penger til å klare meg.»

«Hvor har du fått penger fra?»

«Når jeg har jobbet som journalist. Dere har jo ikke lest noen av artiklene mine engang.»

«Har vi vel,» sier Helen.

«Åh, jeg orker ikke å diskutere dette lenger. Jeg flytter.» Annie reiser seg opp og forsvinner inn på rommet sitt. Det eneste stedet det går an å få være litt i fred i dette huset. Hun legger seg på magen i senga og setter på radioen.

«Da er det klart for søndagsquizen,» sier mannen på radioen. «Hva er verdens største øy?» Annie svarer Grønland, for seg selv. I hvilken film sier Humphrey Bogart «we’ll always have Paris?» «Casablanca», sier Annie. Hun skulle ønske hun kunne dra til Paris. Resten av svarene er enkle, Nicole Kidman, dekar, Gustav Eiffel, je t’aime, og ABBA. Hun bruker så en time på å finne leiligheter i London. Tenk å være rik i London. Det er mye morsommere å se på de dyre leilighetene enn de billige, de er alltid så stygge. Skal man få noe brukbart må man jo ut av London, og da er jo hele poenget borte. Hvilke musikaler er det som går da? Alle sammen tydeligvis. Hun får skaffe seg en rik kjendiskjæreste som kan ta henne med. Hvordan overleve økonomisk i London, er det en artikkel som heter. Hun vil jo ikke bare overleve, hun vil leve. Leve på vann og brød med disse boligprisene. Hun blar gjennom haugen med magasiner som hun har på nattbordet. E!, Vanity Fair, Vogue, Elle og On Top. Tenk å få jobbe for Vogue eller Elle. Når hun får jobb der, vil livet hennes definitivt bli komplett. Hun blar gjennom Vogue og ser på alle klærne hun ikke har råd til å kjøpe. Det er snart tid for middag, men hun føler ikke for å spise sammen med de andre familiemedlemmene akkurat nå. De kan få ha det så godt med gressklipperne sine. Hun blar gjennom Instagram og er sparsom med å dele ut likes. De må jo ikke tro at hun liker hva som helst. Det er sånn man blir populær, man må spille litt kostbar og gi navnet sitt en verdi. De skal heller ville betale for at hun skal like det, enn at det blir likt av noen andre. Så langt går det ikke så bra, hun har bare hundre og femti følgere. Det høres et klirr på vinduet. Annie reiser seg opp fra sengen og går bort for å se ut. Hun ser ingen, men så høres det igjen når noe treffer glasset. Annie åpner vinduet og titter ut. Der nede står Billy.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s