Snart på toppen av livet | kapittel 2 del 3

«Hvorfor er vi her?» spør Hedwig når Helen parkerer bilen. Hedwig får ikke et svar. Helen går først mot en av butikkene. Det er en bruktbutikk. Når de var små kom mye av klærne deres derfra. Det plinger i en bjelle når de går inn. Annie går rett til bøkene. Om du plutselig får behov for å holde i en VHS-kassett er dette stedet.

«Jeg kommer snart,» sier noen. Annie blar gjennom noen bøker. De fleste er gamle og fra diverse bokklubber. Det er mange tenåringsbøker.

«Å, jeg har denne,» sier Annie. Hun husker den godt. «Du har ikke levert boken min mamma?» Helen hører visst ikke, håper Annie.

«Jeg skal så kjøpe servise her når jeg blir stor,» sier Hedwig og løfter på noen glass. Helen er straks der og tar glassene fra Hedwig igjen.

«Jeg er ikke tre år mamma,» sier Hedwig. Helen bare dysser ned samtalen. Det høres noen dunk fra lengre inn i rommet. Helen går først og de andre etter. Der ligger eieren med pappesker over seg. Hun er en liten dame av italiensk herkomst med brillesnor og mønstret skjorte. Håret er rødt, ikke naturlig, og buksene er vide. Helen leverte et par sko til reparering her en gang. Hun fikk de tilbake med små blomster satt på overalt.

«Hei Gracia, hvordan går det?» spør Helen og hjelper henne opp.

«Det går bra,» sier Gracia og børster av seg på buksene. Hanna og Annie setter opp eskene på hyllen igjen. «Jeg skulle bare sette de eskene på hyllen og så snublet jeg.»

«Du burde skaffe en bedre krakk,» sier Helen.

«Neida, den fungerer,» sier Gracia. «Jeg tror ikke jeg har hilst på deg før,» sier Gracia og går fram til Hedwig. «Jeg heter Gracia Magdalena Frispolini Bruchetta.» Hedwig ser meget skeptisk ut.

«Heter du Bruchetta?» spør Hedwig og prøver å ta til seg hånden sin.

«Tror du ikke på meg?» spør Gracia og blunker. «Hva kan jeg hjelpe dere med? Vil dere ha kjeks?»

«Vi bare titter,» sier Hanna og går bort til noen bluser. Hedwig tar en kjeks.

«De er halv pris,» sier Gracia. «Hvis ikke dere kommer for at jeg skal fikse, da er det full pris.» Hun flytter krakken bak benken igjen. «Jeg kan fikse hva som helst, bortsett fra når jeg ikke har sovet bra.» Det er stappet fullt av ting her. Masse duker og lampeskjermer overalt. Noen hadde trengt å organisere dette stedet. «Så stor du har blitt Annie. Det var lenge siden jeg sydde ballkjolen til deg nå,» sier Gracia.

«Ja, det begynner å bli en stund siden nå,» sier Annie.

«Hun skal flytte til London,» sier Helen.

«Ta, ta, ta, hva med mamma? Helt alene hjemme,» sier Gracia og rister på hodet. «Kanskje det er en gutt i London?» spør hun. «Nei, de unge vil ha jobb, ikke mann.»

«Annie skal realisere drømmen sin,» sier Helen.

«Ja, de unge drømmer,» sier Gracia. «Kanskje du kan velge deg noe her som en gave fra meg?» sier Gracia og forsvinner inn på lageret igjen. Annie går rundt i den lille butikken. Hun prøver å hinte til Helen at det ikke er noe hun vil ha, men hun får et strengt blikk tilbake.

«Hva med denne?» spør Gracia og kommer ut med et fat. Det er et grønt fat med motiv av epler og druer.

«Ja, det blir fint. Tusen takk Gracia,» sier Helen før Annie rekker å si noe. «Dere vet deres mamma er veldig snill?» Gracia setter seg på en barstol hun har bak disken. Det ser ganske komisk ut fordi krakken er alt for høy i forhold til benken. «Helen ga meg denne butikken. Visste dere det?»

«Nei, hvorfor det?» spør Hedwig.

«Jeg hadde tenkt å åpne restaurant her,» sier Helen. «Det var før jeg giftet meg med Frank.» Annie hadde hørt at Helen gikk på kokkeskole en stund. Helen snakker aldri om det.

«Så lot hun meg kjøpe den isteden,» sier Gracia.

«Det var ikke akkurat sånn. Det var pappaen min som hadde tenkt å kjøpe butikken til Gracia for at jeg skulle få åpne restaurant her, men jeg overtalte ham. Vi snakket ikke om det på en stund etter det. Han kunne ikke fordra at jeg bare skulle være hjemme med Frank, og dere etter hvert.»

«Hun ga opp sin drøm for meg,» sier Gracia. «Dere har fått halv pris siden det,» ler Gracia og tar opp et tinnfat. Hun prøver å speile seg i det.

«Hvorfor åpnet du ikke et annet sted?» spør Hanna.

«Vel, pappaen min ville ikke sponse meg mer og vi hadde ikke råd. Frank ville dessuten ikke ta opp lån. Det bare ble sånn,» sier Helen.

«Det hadde aldri jeg gjort,» sier Annie. Tenk å gi opp drømmen sin for å få barn.

«Jeg vet det Annie, men jeg fullførte en annen drøm isteden.» Annie er fast bestemt på at det blir karriere først og så barn. Det virker ganske umulig å gjøre det i omvendt rekkefølge.

«Ikke tull om å få barn. De er en gave du aldri finner lik, og som du aldri får returnert,» sier Gracia og ler. «Jeg har også fem barn. De er overalt. Jeg forstår meg ikke på dem.»

«Bor de hjemme fortsatt?» spør Hanna.

«Nei, nei. De bor overalt. Jeg ser dem aldri, men de blir med til Italia,» sier Gracia. Annie tenker at man må ha dårlig forhold til foreldrene sine hvis man ikke blir med til Italia. Helen står og ser på en duk. Det er brodert på motiv av oliven. «Liker du den?» spør Gracia over skulderen til Hanna som ser på en solhatt.

«Jeg bare prøver,» sier Hanna. Gracia forsvinner inn på lageret igjen. «Hva nytter det med solhatt hvis vi aldri drar til syden.»

«La det skje,» sier Annie.

«Hva med denne?» spør Gracia og kommer ut med en annen solhatt. Denne har et blått bånd knytt rundt selve kuppelen.

«Jeg vil ha denne jeg Gracia,» sier Helen ved kassen. Hun har valgt en liten glassvase til førti kroner. Hanna henger raskt tilbake hattene. «Vi må komme oss videre. Vi er på vei til matbutikken.»

«Å, dere må kjøpe aubergine,» sier Gracia. «Jeg kan finne oppskrift til deg?»

«Det blir ikke nødvendig,» sier Helen. «Men kanskje en annen gang.» Gracia nikker og smiler. «Vi sees Gracia.» De tre små kvinnene følger etter Helen ut av butikken med et pling.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s