Minst én gang hver sommer liker jeg å stå opp klokka seks og bake rundstykker. Ofte er de ferdig til åtte og da har jeg ofte i hvert fall en time før resten av huset våkner. Da ser jeg ofte en film eller en episode av noe som jeg helst vil se alene. Ikke for at jeg ikke egentlig burde se på den, men fordi da kan jeg nyte den fullt. Ingen som prater eller som setter filmen på pause fordi de skal hente noe. I lengden foretrekker jeg likevel å se på film sammen med andre. Hvordan skal man ellers vite hvem som hadde grått av de ulike scenene. Når jeg skal bo for meg selv en gang i framtiden har jeg lyst til å bake mange rundstykker hver uke, og spare sånn at jeg har hver dag.
God alenetid!
