Du har fått post

Til deg som sjeldent bestiller ting på nettet

5. april

Da er ønsket vare i den digitale handlekurven. Nå er du bare et par trykk unna å eie det du har bestilt. Forventet leveringstid: 2-7 virkedager. Greit, det kan du holde ut. Nå er det å nyte palmesøndagen.

6. april

Begynner å telle virkedager. Én.

7. april

Du tenker ikke på pakken engang. Den er glemt. Pakke? Hvilken pakke?

8. april

Virkedag tre har ankommet. Du ser frem til hva du skal gjøre med pakken din. Kanskje skal du ha den på meg? Kanskje skal du snekre med den? Kanskje skal du ramme den inn?

9. april

Skjærtorsdag. Ikke en virkedag. Posten har tatt ferie, og det har du og. Hjerneceller og alt.

10. april

Langfredag kan bli lang hvis du tenker på pakken din hele dagen. Men det gjør du ikke, det er så mye annet å tenke på. Det er uansett til ingen nytte. Du har det fint, og pakken har det sikkert fint der den er.

11. april

Påskeaften. Er det en virkedag?

12. april

Definitivt ikke en virkedag. Nyter påskegodteri.

13. april. 

Nyter siste dagen av ferien, og de siste godteribitene. Sparer de to siste til når pakken kommer.

14. april

Sjekker statusen til pakken. Den er sendt. Yeehaw.

15. april

Den sjette virkedagen er her. Ingen pakke fortsatt. Du finner deg selv stirre på postkassen. Ørene er ekstra skjerpet etter den elektriske lyden av den lille postbilen. Hadde de bare kunnet si eksakt når pakken kommer, hadde vi alle kunne beholde roen. Setter ikke pris på denne typen tålmodighetstrening.

16. april

Den skal komme i dag. Det har gått sju virkedager. Minst. Den kommer helt sikkert i dag. Du ser for deg hvordan du skal pakke den opp, og hva du skal spise mens du gjør det. Kanskje har du satt av tid til pakken. Begynner å lure på om pakken er kidnappet, eller rotet bort. La du inn riktig adresse? Ja, det står det på nettsiden.

17. april

Sporer pakken. Ingen oppdateringer. Lov å dunke hodet i veggen på dette tidspunktet.

18. april

Siste virkedagen denne uka. Sporer pakken igjen. Den er sendt fra terminal! Sjekker på Google Maps at terminalen bare ligger én time unna. Da kommer den helt sikkert på mandag. Helt sikkert.

19. april

Drømmer om i morgen. Ser i postkassen for sikkerhets skyld. Den er ikke overraskende tom.

20. april

Laster ned appen Posten for å forsikre deg om at du er helt oppdatert. Der står det ingen ny informasjon. Er ganske sikker på at du får en melding når pakken kommer, men man vet aldri. Det går et par timer. Så høres en lyd. En svak lyd. Først tror du det bare er innbilning, men så er den der igjen. Du ser ut av vinduet. Jo, der er den. Der er postbilen. Den stopper til og med ved ditt postkasseknutepunkt. Du beholder roen. Det er ikke sikkert at pakken kom for det. Du venter til postmannen har kjørt og løper ut døren. Du trekker pusten og åpner lokket. Det ligger noe i den. Du løfter på brevene adressert til øvrige familiemedlemmer. Pakken din ligger ikke der. Lokket detter igjen, sammen med motet. Nå er det ikke gøy lenger.

Hilsen en som venter på en pakke.

 

 

En historie skrevet av plot-generator.org.uk

The Wind that Blew like Smiling Birds

A Short Story
by Christina Lundblad

Hanna Irwing looked at the peculiar sandwich in her hands and felt bumpy.

She walked over to the window and reflected on her crowded surroundings. She had always hated windy Sandersville with its shrill, successful streets. It was a place that encouraged her tendency to feel bumpy.

Then she saw something in the distance, or rather someone. It was the figure of Billy West. Billy was a proud prince charming with tall hair and pale hands.

Hanna gulped. She glanced at her own reflection. She was a lovable, smart, coffee drinker with ginger hair and pretty hands. Her friends saw her as a mammoth, miniature marshmallow. Once, she had even rescued a kooky baby bird from a burning building.

But not even a lovable person who had once rescued a kooky baby bird from a burning building, was prepared for what Billy had in store today.

The wind blew like smiling birds, making Hanna stressed.

As Hanna stepped outside and Billy came closer, she could see the frightened glint in his eye.

Billy gazed with the affection of 1811 selfish relieved rats. He said, in hushed tones, «I love you and I want love.»

Hanna looked back, even more stressed and still fingering the peculiar sandwich. «Billy, goodbye,» she replied.

They looked at each other with anxious feelings, like two frail, flat flamingos running at a very ruthless graduation, which had jazz music playing in the background and two popular uncles crying to the beat.

Hanna regarded Billy’s tall hair and pale hands. «I feel the same way!» revealed Hanna with a delighted grin.

Billy looked sparkly, his emotions blushing like a ratty, ripe rocking chair.

Then Billy came inside for a nice cup of coffee.

THE END
Kilde

Påskelyrikk

Et påskeegg er

fylt med sjokolade som

smelter i solen

 

Melk pluss tre skjeer o’boy

er litt for lite

må nok ha fire

 

Skal spille Yatzy

ingen terninger i esken

de ligger rundt omkring

lånt til andre spill

 

Barabas ble sluppet fri

de så på Jesus med forakt

likevel sa han «det er fullbrakt»