En som deg

Jeg har nylig satt opp tempoet på boklesingen min og faktisk lest en roman til etter jeg var ferdig med «Little Women.» Den her var betydelig enklere og lese, en klassisk feel-good romantisk komedie, kanskje typisk chick-lit, skrevet av Marc Levy. Jeg er nå nærmere mitt ikke så ambisiøse mål om å lese fem bøker i år. Det er i hvert fall målet mitt på Goodreads. Det neste prosjektet er «Persuasion» av Jane Austen. Jeg gleder meg til å lese en Jane Austen-roman hvor jeg ikke vet fortellingen på forhånd, jeg har nemlig ikke sett en filmatisering av den. Litt avsporing nå, men jeg liker å fremstille meg selv som en hardbanket Jane Austen-tilhenger, men jeg har jo faktisk bare lest «P&P» av bøkene hennes (det er sånn de i klubben sier det, kanskje), selv om jeg har sett miniserien mange ganger.

Jeg tenkte på bokens tittel: «En som deg». Først tenkte jeg at det var det samme som «en som meg», selv om det åpenbart ikke var tilfelle. For ofte er vi kanskje på utkikk etter «en som meg.» En som mener omtrent det samme, ler av det samme og generelt tenker ganske likt. Det er fint med noen venner som er nesten som deg selv. De kan du bare være sammen med. Du trenger ikke anstrenge deg for å sørge for at det du sier blir mottatt sånn som du mente det, fordi det skjer naturlig. Du kan sende tips om bøker fordi personen mest sannsynlig kommer til å like dem og dere kan nesten bare se på hverandre og smile fordi dere har lagt merke til det samme.

Bokens faktiske tittel er jo «en som deg.» Det sier egentlig ingenting om en person, alle er jo som seg. Det er snakk om noen som er. På engelsk er tittelen «A Woman Like Her» eller på fransk «Une fille comme elle», som betyr det samme. Hovedpersonen Sanji vil ha en kvinne som henne og hun skal være akkurat sånn hun er. Det er null forventningspress i det å «være som seg», og det er mange som vil ha det, venner som er som deg.

Little Women

Jeg har i dag lest ferdig den engelske romanklassikeren «Little Women» av Louisa May Alcott. Det er en bok jeg har hatt vanskelig for å fortelle handlingen til, til de som spør. Jeg sier noe sånt som dette: «Jo, det er fire søstre og familien deres og så er det en nabogutt. De er fattige og så skjer det ting. Litt romantikk er det også innimellom.» Boken handler om sorg og gleder og livets handlingsforløp. Det er jo selvfølgelig ting som skjer i boken, men som med livet er de noen ganger vanskelig å finne. Den handler også om søsterskap og vennskap og vennskap som utvikler seg til romantikkskap. Det virker som det er noe spesielt med søstre. Jeg er selv en del av tre søstre. Jane Austens familier består også ofte av bare døtre: Jane, Elisabeth, Mary, Kitty og Lydia. Søstre kan kanskje noen ganger være litt dramatiske, men det er også utrolig mye fint.

Jeg så filmen «Tolkien» her om dagen. En skam at jeg ikke har sett den tidligere, Ringenes herre-tilhenger som jeg er. I den filmen var det og fokus på vennskap. Vennskap mellom brødre, et brorskap, som vi finner tydelig igjen i «Ringenes Herre»-filmene. Det virker som et annet vennskap enn mellom søstre, selv om mye antakeligvis er det samme. Det var like mye omsorg for hverandre i «Tolkien» og «Little Women» selv om det så kanskje litt forskjellig ut. Det fikk meg til å tenke på at det er faktiske forskjeller mellom gutter og jenter, menn og kvinner.

En kveld på bibelskolen var det en som spurte en annen om hans tanker rundt C. S. Lewis bok «The Four Loves.» Jeg har ikke lest den selv, men ut i fra svaret jeg hørte fra han som hadde lest den hadde Lewis høyere tanker om vennskap enn det vi har i dag. Vennskap for han var mer som et brorskap. Mennesker som hadde samme verdenssyn og delte dype filosofiske tanker. Han skriver og at denne typen vennskap er forbeholdt vennskap mellom mann og mann eller kvinne og kvinne. Han kunne selvsagt bare uttale seg om vennskap mellom menn, men han antok at kvinner kunne ha samme dype relasjon. Å være venner er noe helt eget. Det vi kaller venner i dag vil han kanskje bare betrakte som bekjentskap. Det vil også være umulig at et slikt vennskap kan oppstå mellom mann og kvinne fordi det alltid vil være hint om og mulighet for romantikk.

Det blir en helt egen type relasjon mellom de som har opplevd noe sammen over lengre tid. De har bodd sammen, lært det samme, ledd av det samme og møtt de samme menneskene. Så skilles man til landet eller verdens alle kanter. Det er skummelt å ikke vite hvor lenge det vil gå til man treffes igjen, eller om det vil være det samme. Sånn føles det litt etter endt år på BiG. Jeg er her, men hvor er de andre? Her hjemme er det ingen som tar referansene mine. Så treffes vi plutselig og så ligger alt det som vi har delt i luften mellom oss uten at vi nødvendigvis trenger å si det.

Alt i alt er «Little Women» en god bok og verd all oppmerksomheten den får.