Dagens ord

Kurant.

Jeg ville nok tenkt, ved første ørekast, at dette ordet betyr «nøyaktig» eller «akkurat», men det betyr det ikke.

I følge store norske leksikon betyr det gyldig, velkjent eller gjengs (?). For eksempel er «et kurant uttrykk» et velkjent og vanlig uttrykk. Jeg snakket med en som hadde en mattelærer som stadig sa «det er et kurant svar». Du kan bruke definisjonen ovenfor til å liste ut hva han mente med det:)

Kurant brukes også i pengeverden, og en kurantmynt eller kurantpenger vil være gyldige penger og pengene har nominalverdien som staten har garantert.

Kurant kan også brukes om en vare som er lett å selge eller ettersøkt.

Kilder: https://snl.no/kurant og https://snl.no/kurant_-_penger

Sommeren så langt

Fra venstre mot høyre, men ikke i kronologisk rekkefølge

En tur til Gamlebyen i Fredrikstad med en venninne. Konsert med David André Østby med gjesteopptreden av Solveig Leithaug. Hytta vår. Kaffekopp på restaurant i Trondheim. Hunderfossen eventyrpark. Kaffekopp i Lillehammer på sjarmerende bed & breakfast. Sa farvel med BiG før sommeren. Roser<3 Geit i Gamlebyen. Leir med ungdommene i Østfold. Festning i Trondheim. Havregrøt med eple på terrassen.

En som deg

Jeg har nylig satt opp tempoet på boklesingen min og faktisk lest en roman til etter jeg var ferdig med «Little Women.» Den her var betydelig enklere og lese, en klassisk feel-good romantisk komedie, kanskje typisk chick-lit, skrevet av Marc Levy. Jeg er nå nærmere mitt ikke så ambisiøse mål om å lese fem bøker i år. Det er i hvert fall målet mitt på Goodreads. Det neste prosjektet er «Persuasion» av Jane Austen. Jeg gleder meg til å lese en Jane Austen-roman hvor jeg ikke vet fortellingen på forhånd, jeg har nemlig ikke sett en filmatisering av den. Litt avsporing nå, men jeg liker å fremstille meg selv som en hardbanket Jane Austen-tilhenger, men jeg har jo faktisk bare lest «P&P» av bøkene hennes (det er sånn de i klubben sier det, kanskje), selv om jeg har sett miniserien mange ganger.

Jeg tenkte på bokens tittel: «En som deg». Først tenkte jeg at det var det samme som «en som meg», selv om det åpenbart ikke var tilfelle. For ofte er vi kanskje på utkikk etter «en som meg.» En som mener omtrent det samme, ler av det samme og generelt tenker ganske likt. Det er fint med noen venner som er nesten som deg selv. De kan du bare være sammen med. Du trenger ikke anstrenge deg for å sørge for at det du sier blir mottatt sånn som du mente det, fordi det skjer naturlig. Du kan sende tips om bøker fordi personen mest sannsynlig kommer til å like dem og dere kan nesten bare se på hverandre og smile fordi dere har lagt merke til det samme.

Bokens faktiske tittel er jo «en som deg.» Det sier egentlig ingenting om en person, alle er jo som seg. Det er snakk om noen som er. På engelsk er tittelen «A Woman Like Her» eller på fransk «Une fille comme elle», som betyr det samme. Hovedpersonen Sanji vil ha en kvinne som henne og hun skal være akkurat sånn hun er. Det er null forventningspress i det å «være som seg», og det er mange som vil ha det, venner som er som deg.

«Levels»

Har lenge tenkt på å sy en etasjekjole, men ikke hatt stoff å sy av. Første runden i bruktbutikker fant jeg ikke stort av gardiner, dynetrekk og duker. Det var bedre lykke andre gangen. I all hastighet var vi innom nlm og der lå det et dynetrekk til bare nitten kroner, og så var det i tillegg halv pris. Jeg fulgte som vanlig en video, denne gangen på Youtube og The Essentials Club. Jeg brukte som hun en t-skjorte til å lage mønster. Det var litt trøblete, men gikk til slutt. Har lagt til split nederst på ermene for at det skulle bli litt bedre plass. Hadde egentlig tenkt som henne å lage videre ermer, men jeg laget ikke ermhullene store nok.

Mens jeg syr hører jeg iblant på noe. Det er mest aktuelt når jeg setter i nåler eller må sprette opp sømmer, da er det ikke noe bråk fra symaskinen. Denne gangen ville jeg høre på podcast og fant noen bra fra Damaris. De het «Troende i trøbbel». Jeg synes Leif Egil Reve og Jon Romuld Håversen snakker bra og kan mye, så det var bra innhold og god underholdning.

Ellers går det mye Seinfeld om dagen, derav referansen til «levels.» De som tar den, de tar den.

Her er videoen jeg fulgte.

Little Women

Jeg har i dag lest ferdig den engelske romanklassikeren «Little Women» av Louisa May Alcott. Det er en bok jeg har hatt vanskelig for å fortelle handlingen til, til de som spør. Jeg sier noe sånt som dette: «Jo, det er fire søstre og familien deres og så er det en nabogutt. De er fattige og så skjer det ting. Litt romantikk er det også innimellom.» Boken handler om sorg og gleder og livets handlingsforløp. Det er jo selvfølgelig ting som skjer i boken, men som med livet er de noen ganger vanskelig å finne. Den handler også om søsterskap og vennskap og vennskap som utvikler seg til romantikkskap. Det virker som det er noe spesielt med søstre. Jeg er selv en del av tre søstre. Jane Austens familier består også ofte av bare døtre: Jane, Elisabeth, Mary, Kitty og Lydia. Søstre kan kanskje noen ganger være litt dramatiske, men det er også utrolig mye fint.

Jeg så filmen «Tolkien» her om dagen. En skam at jeg ikke har sett den tidligere, Ringenes herre-tilhenger som jeg er. I den filmen var det og fokus på vennskap. Vennskap mellom brødre, et brorskap, som vi finner tydelig igjen i «Ringenes Herre»-filmene. Det virker som et annet vennskap enn mellom søstre, selv om mye antakeligvis er det samme. Det var like mye omsorg for hverandre i «Tolkien» og «Little Women» selv om det så kanskje litt forskjellig ut. Det fikk meg til å tenke på at det er faktiske forskjeller mellom gutter og jenter, menn og kvinner.

En kveld på bibelskolen var det en som spurte en annen om hans tanker rundt C. S. Lewis bok «The Four Loves.» Jeg har ikke lest den selv, men ut i fra svaret jeg hørte fra han som hadde lest den hadde Lewis høyere tanker om vennskap enn det vi har i dag. Vennskap for han var mer som et brorskap. Mennesker som hadde samme verdenssyn og delte dype filosofiske tanker. Han skriver og at denne typen vennskap er forbeholdt vennskap mellom mann og mann eller kvinne og kvinne. Han kunne selvsagt bare uttale seg om vennskap mellom menn, men han antok at kvinner kunne ha samme dype relasjon. Å være venner er noe helt eget. Det vi kaller venner i dag vil han kanskje bare betrakte som bekjentskap. Det vil også være umulig at et slikt vennskap kan oppstå mellom mann og kvinne fordi det alltid vil være hint om og mulighet for romantikk.

Det blir en helt egen type relasjon mellom de som har opplevd noe sammen over lengre tid. De har bodd sammen, lært det samme, ledd av det samme og møtt de samme menneskene. Så skilles man til landet eller verdens alle kanter. Det er skummelt å ikke vite hvor lenge det vil gå til man treffes igjen, eller om det vil være det samme. Sånn føles det litt etter endt år på BiG. Jeg er her, men hvor er de andre? Her hjemme er det ingen som tar referansene mine. Så treffes vi plutselig og så ligger alt det som vi har delt i luften mellom oss uten at vi nødvendigvis trenger å si det.

Alt i alt er «Little Women» en god bok og verd all oppmerksomheten den får.

«Jesus, jag vill ge dig mitt liv och min lovsång»

Jeg har hørt mye på litt eldre svensk lovsang i det siste. «Det enda som bär», «Namnet Jesus», «Blott en dag», «Jesus, jag vill ge dig mitt liv och min lovsång» og «Han är på tronen.»

Enkel teologi er fint mellom applikasjonshermenuetikken og gresk kasus, som det ellers går i – satt på spissen.

«Det enda jag vet, det är att nåden räcker.»

«För det namnet hatet viker för det namnet ondskan flyr.
I det namnet skall Guds rike bryta fram när dagen gryr.»

«Han är på tronen, han vill bistå dig med sin kraft. Överflöd av glädje inför hans tron. Lyft din blick och frukta ej, Jesus manar gott för dig. Han har ej förändrat sig, Han är på tronen.»

Forrige uke holdt alle studentene her andakt i grupper for andre medelever. Jeg snakket om tro med utgangspunkt Hebreerbrevet 11. Sara, med mange flere, trodde fordi hun regnet Gud som trofast.

(Hebreerne 12: 1-2) «Derfor skal også vi, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss, mens vi ser på troens opphavsmann og fullender.»

I Efeserbrevet 6 står det om Guds fulle rustning. Vi skal ta på oss sannhet, rettferdighet, frelsen, ånden, Guds ord, men fremfor alt troen.

(Efeserne 6: 16) «Vi skal derfor framfor alt ta troens skjold; med det er dere i stand til å slokke alle de brennende pilene fra den onde.»

Tro er definert i Hebreerbrevet kapittel 11, 1 som noe vi ikke kan se, men som vi håper på. Den kristne troen er ikke blind tro fordi vi har gode grunner til å tro. Bibelen er en av dem. Derfor kan vi løpe med utholdenhet mens vi ser på Jesus, som er troens opphavsmann og fullender.

Vaffelsøm og strikktråd

Etter å ha mislykkes en gang ville jeg prøve på topp med vaffelsøm en gang til. Stoffet er et dynetrekk fra IKEAs bruktseksjon. Lengden er 2x brystvidden og bredden er høyden på toppen. Strikktråd har jeg kjøpt på Stoff og Stil. Jeg surret strikktråden på undertråden med hånda og ikke med symaskinen. Ifølge internett var det lettest. Så er det å sy fram og tilbake så langt du vil. Det tok noen timer å sy vaffelsømmen. Du stopper når du har ønsket lengde på kappen nederst. Sy brettekant nederst for fin avslutning.

Stoffbitene til stroppene mine er 14 cm brede og lengden er så lang du ønsker. Siden stroppene skal være litt stramme trenger du ikke legge på så mye lengde for strikktråden.

Strikkeklubb

Strikkeklubb? Strikkeklubb.

I peisestua er det ikke uvanlig at det sitter en gjeng og strikker. Praten og klirring fra strikkepinner går hånd i hånd. Noen strikker gensere, andre strikker pannebånd. En glad strikker finner en god oppskrift og snart strikker alle det samme.

Det er utrolig hvor engasjerende det kan være å vitne til at garn og pinner blir til genser. Det er som en historie som blir fortalt. Før genseren engang har blitt til har den allerede fått navn og en forelder: Strikkeren. Strikkeren sørger for at de riktige pinnene blir brukt på riktig sted, legger opp og feller av. Noen ganger må det rekkes opp også, hvis det går skikkelig galt.

Ett strikkeprosjekt er nesten som en baby. Mens mammaen mater babyen med garn spør gjerne venner og familie hvor mye babyen har vokst siden sist. Kanskje svarer de: «Å, jeg måtte rekke den opp fire runder.» Det kan jo høres ut som genseren har fått en skikkelig skjennepreken. Noen ganger har genserne lus(mønster) også. Når så endelig genseren er ferdig er det ikke sjeldent noen kommer opp og spør: «Å så fin genser, hva heter den?» Så svarer de kanskje «Louisiana» eller Sunday Sweater», alt ettersom. Her i gården er det mest sannsynlig «Louisiana» eller «Holiday Slipover.» Selv strikker jeg «Ånundgenser,» hvis det er interessant for noen.

Vi strikkes!