Filosofistudenten

I august fikk jeg lagt til noe mer til min identitet: en som studerer filosofi. Jeg liker ikke så godt verbet å filosofere, fordi jeg ikke vet helt hva det går ut på. Noen lurer umiddelbart på hva jeg skal med filosofistudiet, andre synes det er kjempekult. Mamma fortalte meg at hun hadde fortalt en av mine lærere fra barneskolen at jeg studerer filosofi. Han hadde svart at det ikke overrasket ham. Det svaret overrasket meg fordi jeg knapt visste selv før i sommer at det var det jeg skulle. Jeg vet fortsatt ikke om det er det jeg skal.

Filosofi, som jeg har lært om det til nå, deles stort sett inn i to kategorier: ontologi og epistemologi. «Læren om væren» og «læren om læren», som jeg bruker å si. Hva er det som finnes? Hva består virkeligheten av? Hva er kunnskap? Hvordan kan vi ha kunnskap om virkeligheten? I høst har jeg hatt innføring i vestlig filosofihistorie fram til 1800-tallet og innføring i metafysikk og bevissthetsfilosofi. Filosofihistorien har strukket seg fra Sokrates til Immanuel Kant og jeg har fått lære hva et utvalg av de mest kjente vestlige filosofene tenkte om virkeligheten og hvordan vi kan ha kunnskap om den. Metafysikk går i stor grad ut på å stille spørsmål ved hva ting egentlig er. Jeg hva det er som gjør at jeg kan se at to røde epler er like, men hva er det som egentlig gjør at jeg kan se at to røde epler er like. For et dumt spørsmål tenker kanskje du, og det er jeg nok egentlig enig i tror jeg. Det er nok ganske uklart hva filosofi som fag går ut på. Mange ser kanskje for seg noen som sitter i en lenestol og funderer over meningen med livet. Jeg har fått inntrykk av at flere filosofer er nettopp lenestolfilosofer. I lenestolen foran peisen med pipen kan han lure på om det er mulig å oppnå sikker kunnskap, om mennesket har fri vilje eller hva tid er. Når han så forlater lenestolen er det ikke sikkert at han bryr seg med disse tankene. Selv om han kommer fram til at fri vilje ikke finnes i lenestolen er det ikke noen grunn til å ikke leve livet som om fri vilje finnes når han så reiser seg opp. Eller hvis han kommer fram til at vi ikke kan vite noe sikkert i lenestolen betyr ikke det at han betviler at huset hans vil fortsatt være der når han våkner i morgen tidlig, selv om han i lenestolen ikke kunne si hvordan han helt sikkert kan vite at huset fortsatt vil være der når han våkner i morgen tidlig.

@justjoncomic

Jeg vet ikke riktig alt hva jeg skal tro og mene om det jeg har lært om tid og rom, kausalitet, fri vilje og determinisme, allmennbegreper, idélæren, bevissthet, identitet eller helt enkelt væren generelt. Det jeg har funnet ut er at filosofi er mer håndfast enn jeg trodde og slett ikke tullete, selv om det presenterer noen humoristiske og merkelige tankeeksperimenter ganske ofte. Jeg vet ikke riktig hva jeg tenker om alt jeg har lært, men det er heller ikke så viktig kanskje. Metafysikk handler ikke nødvendigvis om å finne svar, men om å forstå spørsmålet bedre ved å stille det på en ny måte. Du tilnærmer deg problemet utenfra og prøver å komme så nærme kjernen som mulig. Spørsmålet om hva virkeligheten består i er kanskje det mest fundamentale spørsmålet man kan stille seg samtidig som det virker unødvendig å stille. Jeg kan jo i stor grad se hva virkeligheten består av. Unødvendig eller ikke, så er det i hvert fall spennende å tenke på.